søndag 7. juni 2009

DYSIKONI

No har eg googla ordet dysikoni, og det var som eg tenkte: Det finns ikkje, altså er ordet mitt, eg har funne det opp, eg har opphavsretten til det og kan dermed definere det:)
Kva det er? Vel, det er
ein manglande evne hos nokre menneske, meg irekna, som etterkvart som datateknologien får større og større plass i kvardagen vår gjer oss som er råka funksjonshemma.
Definisjonen på ein dysikonikar er ein person som har vanskar med å oppdage og avkode bilet
e, ikon, logoar og pictogram.
Korleis merkar ein så at ein har dysikoni?
For min eigen del kan eg vel seie at dysikonien er medfødd og har fylgt meg gjennom heile live
t. Som barn merka eg det mest når eg skulle lese teikneserieblad: Eg las kvart eit ord; "Wroooom", kvar ei staving; "iiiik", ja, kvar einaste bokstav; "ZZZZZZZZZZZ", men eg fann aldri ut kva som var så veldig stas med desse blada - det foregjekk jo omtrent ingenting på sidene!
Ikkje før eg vart vaksen, og mamma, oppdaga eg korleis andre les teikneseria: At det er teikningane som er viktige, orda er berre eit lite tillegg. Dette var det eldstesonen min som lærte meg. Han kunne fortelje lange historier
ut frå eit Donaldblad lenge før han hadde lært seg å lese bokstavar.

Eg bruker tekst for å skaffe meg opplysningar og informasjon, eg er sterkt opphengd i tekst, dersom eg ser ei samanstelling av meir enn to bokstavar, går hjerna mi i gong og prøver å omdanne bokstavane til eit ord som gir meining. Køyrer eg bak ein svenskregistrert bil, jobbar hjerna hektisk med å lage eit meiningsfullt ord av dei tre bokstavane fremst på nummerskiltet. Og kvar gong eg har skrive ein kommentar til eit blogginnlegg, fell eg i stavar over dei spesielle og finurlege orda eg må skrive for å få offentleggjere kommentaren.

I trafikken foregår mykje av kommunikasjonen ved hjelp av skilt med teikningar på, godt for meg
at fartsgrensene er markerte med tal! Elles hjelper det godt på med underskilt med tekst, så eg synest eg klarer meg forbausande bra ute på vegar og gater.
Å leve utan teikneseriar går fint, verre blir det når ein skal navigere rundt i Microsoftverda. Her bruker ein nemleg ikon og logoar i stor stil, både for å "forenkle" bruken, og for å skape ein slags internasjonal standard.


Når eg støyter på eit dataproblem, påført meg av Microsoft, tyr eg til mann og born for å finne ut av vanskane, samtalen kan gå føre seg omtrent som dette:
Eg: No har dataen hengt seg opp igjen, kvifor kjem eg ingen veg?
Barn: Du har jo inne knappen, klikk på den så ordnar det seg.
Eg: Knapp?
Barn: Ja, den på skjermen!

Eg (etter å ha saumfare heile skjermen rundt utan å sjå nokon knapp):
Her er ingen knapp på skjermen!
Barn (litt oppgitt): Inne på sjølve dataskjermbiletet! Ser du ikkje at knappen er inne? Det er jo skugge rundt han, då er han inne!
Eg: Meiner du det kvadratet der? Er det ein knapp?
Barn: Ja, det har eg fortalt deg før!Der er mange knappar. Og når du ser at ein av dei er skuggelagt så tyder det
at den er i funksjon.
Eg(lettare frustrert): Eg ser ikkje at eit kvadrat på skjermen skal førestille ein knapp, eg, det må nokon fortelje meg, kvar gong...Og skugge.... det ser no meir ut som pynt, spør du meg.

Om ikkje tidlegare, så i alle fall no, blandar mannen i livet mitt seg inn i samtalen, han ler og seier at det er nyttelaust å hisse seg opp over daude ting, så som ein pc, at eg må berre godta systemet som det er, og prøve å lære meg å bruke det.

Eg kjenner at eg blir irritert og heit over latteren, eg kan ikkje noko for at eg ikkje ser det eg ikkje ser!
Det må då vere ein diagnose for slikt, det finns no både dysleksi og dyskalkuli, kvifor ikkje dysikoni?

Dersom nokon av medlemmene i språkrådet skulle svippe innom sida mi,(og det burde dei, det er vel trass alt i blogglandia mesteparten av kreativiteten finns no om dagen) vil eg hermed be om at rådet tek ordet opp i det norske språket.
Og er det nokon som manglar emne å forske på til doktorgrad, så ver så god, her har du eitt! Kanskje eg gjer det sjølv, om ikkje nokon kjem meg i forkjøpet.
Nokon som kjenner seg att? Du må gjerne ta ordet mitt i bruk, husk berre på Lov om opphavsrett!(Alltid lenkje det til Strikkebesta.) Eg er gjerne med på å starte opp Norsk Dysikoniforbund om det trengs, berre meld ifrå! I logoen vår blir det kun tekst, ikkje bilete.
(Biletet av skilta er googla, teikneseriestripa er frå Sunnmørsposten. Og at biletkvaliteten er ekstremt dårleg har ingenting å seie for kvaliteten på innlegget, trur eg.)

5 kommentarer:

  1. Nå ble jeg glad.Tenk at det endelig er funnet opp et ord for denne tilstanden.Dysikonokar...flott ord,nå blir det ikke så skummelt å lide av denne tilstanden lengre. Den beskrivelsen du gir av tilstanden passer perfekt på meg.Bilskilt er ei meningsløs plage for andre veifarende.
    For ikke å snakke om folk som prøver å lære arabisk og kjører etter veiene i et arabisk land.Mannen min slutter å høre etter hva jeg sier på norsk til og med,etter 2 km.Nei,du det hadde ikke vært noe bedre med bilder.Det er teksten som teller.

    Artig inlegg.Melder meg inn med øyeblikkelig virkning.

    SvarSlett
  2. Oi, det var litt av ei avhandling......og som om du ikkje har nok utfordringar...det ligg ei til deg på bloggen min, om du vil.....og det er berre tekst!!!!
    Lukke til!

    SvarSlett
  3. Hei igjen!!!
    Eg er særdeles dårleg på dette med data....
    men eg merkte, kopierte og limte inn på bloggen spørsmål for spørsmål.......tok lang tid....
    kunne sikkert vore gjort på enklare måte, men det kan eg ikkje.
    Veit ikkje om dette var til noko hjelp.....

    SvarSlett
  4. For et flott innlegg du har lagd denne gangen. Tror nok så gjerne at jeg blir medlem av Norske Dysikoniforbund. Ikke for det, jeg ser jo knappene, det jeg har problemer med er hva som gjør at ting skjer inne i maskinen. Nå har jeg fått lagd meg bredere blogg og det gikk greit. Jeg får det til å fungere, men jeg vet ikke hvordan jeg får det til, hvilke knapper jeg trykker på som gjør at det virker. Plutselig er det bare der. Forstå det den som kan, jeg gjør det ikke.
    Ha en fin uke.

    SvarSlett
  5. Dette var artig lesning..Flott blogg du har,kommer gjerne immom på besøk igjen.Leste også om pilgrimsvandringen din...Det er virkelig noe som har fristet meg,etter å ha bodd flere år i Spania.Vi får se...engang..
    Ha en flott uke videre!Hilsen fra sørlandet

    SvarSlett