søndag 2. februar 2014
Snakk om ufo-landing
onsdag 29. januar 2014
Strikkekafe
onsdag 15. januar 2014
Årsoppgjer
Men før eg kan sende inn ei bestilling på ny bok, må eg lage litt innhald frå året vi har lagt bak oss.
Mor vart nitti år i februar, det har eg skrive om her. Ho var så dårleg i vekene før fødselsdagen at vi frykta at ho ikkje ville få oppleve nittiårsdagen, men det gjorde ho, og no, ein knapp månad før ho fyller nittiein er ho sprekare enn på lenge:)
I mai vart den nest eldste av borneborna våre, Anthony, konfirmert, då var vi samla nesten heile familien til fin feiring av ein flott gut!
I juli ferierte vi som storfamilie i Galicia, Spania. Der hadde vi gode dagar med badeliv, god mat og byturar. Svigerforeldra til eldstejenta vår, Tove, diska opp med den største paellaen eg har sett, i tillegg er det også den beste paellaen eg har smakt:)
Vi var i bryllup i august, mor haldt ut gjennom heile middagen, ho var så flott den dagen at eg må ha med eit bilete av henne saman med brudeparet.
I august fylte svigermora mi nitti år, dagen hennar feira vi med brask go bram på Aleksandra hotell i Loen i september.
I oktober var eg på tur til Krakow, Polen, saman med elevane mine, og mange av foreldra deira. Ein tur der eg fekk godt høve til å verte kjend med både elevane og dei vaksne.
I november passa vi barneborn i Oslo, akkurat som året før, og utan å knipse eit einaste bilete.
Så kom jula, med familiesamling og kos.
Strikka har eg gjort, lestar i fleng, og litt vinterklede til dei minste borneborna, men det får kome i boka for dette året.
lørdag 19. oktober 2013
Ein skatt av eit klesplagg
Vi er så heldige at vi har ei mor/sviger-/beste-/oldemor som tek vare på ting. Ein ting vi verkelege har gleda av å bruke om og om igjen er matorsdressen til mannen min.
Tenk at for 62 år sidan kjøpte ho inn ein splitter ny matrosdress I ull, med silkekrage , silkemansjettar og silkesnor i fløyta til eldsteguten sin, mannen min.
Der er mange finurlege detaljar på dressen, som at buksa heng fast på trøya etter fire knappar
-at der er snøring I livet bak på buksa
-at der er sydde legg på skuldrane og ned på ermane på trøya, og flott løvemerke på eine ermet
-at fløyta framdeles gir lyd frå seg når vi bles I henne
-at gutebarnebarna mine tek seg så flotte ut når dei får på seg bestefar sin matrosdress.
Våre eigne gutar hadda aldri på seg dressen, dei hadde for lite kjøt på beina til å fylle ut i han når dei var i aktuell alder. Den eldste av barnebarna fekk heller ikkje brukt dressen, han flytta ikkje hit til landet før han var litt for stor for han.
Men Anthony, Mateo, Oliver, og sist Michael har alle vore dressa opp i det staselege, gamle plagget, og Besta har vore like sjarmert og kry av alle saman:)
Veslebror til mannen min var ikkje like begeistra med gjensynet då Michael kom i konfirmasjonen til Anthony
iført stasplagget; han hadde friskt i minnet korleis han sneik seg fram mellom ei rekkje bilar på ein parkeringsplass då han som femåring vart trua inn I dressen på syttande mai…














