Og blåturen ....

...... vart både spanande og vellukka. Vi hadde ei lita aning om vassaktivitet, og det slo til. Turen gjekk til Lom, der hadde dei føretaksomme ungane våre bestilt tre campinghytter med ferdig oppreidde sengar, nesten som å bu på hotell. Det var berre dei tre eldste barneborna som ikkje var med, ellers var vi samla heile hurven, atten personar med stort og smått.

Vi fekk møte det nye barnebarnet vårt, Mio, for fyrste gong, han var alt fem veker og vi hadde kjent på lysta til å halde han og snuse på han lenge, så det var sjølvsagt stort.Han er akkurat like nydelig og god som foreldra og syskjena hadde fortalt oss.

Fyrste kvelden var det nok berre å få møtast og vere i lag og finne ut kva slags fasilitetar der var på campingplassen.

Men alt neste føremiddag var det full action., då var det berre å få i seg frukosten og gjere seg klar.

Vi skulle til Bismo og rafte i Ottaelva. Dette er noko eg har hatt lyst til lenge, og det visste sjølvsagt familien om. Ånund var nok ikkje like glad for at denne aktiviteten stod på programmet, men han kunne ikkje godt halde seg på land og berre sjå på moroa på sjølvaste fødselsdagen sin.

Dermed var det på med neoprendrakter - ei oppleving berre det, særleg for Ånund sin del - han hadde fått tildelt ei damedrakt med rosa mage str.42, når han faktisk måtte ha den største herredrakta dei hadde på lager, så etter mykje om og men, og to hjelpande påkledarar vart han endeleg "fit for fight". Desverre var det ingen som fekk festa dette dramaet på film.

Litt instruksjon og opplæring måtte til før vi kom oss i flåtane, og litt meir øving og instruksjon vart det etter at vi hadde sett dei på elva, men så kunne festen begynne!

Ånund, Tove, Daniel og eg kom i same flåten og vi hadde fått ein fransk instruktør som hevda at han var den som snakka minst engelsk av alle, men kommunikasjonen gjekk i grunnen greitt. Elva var så pass strid at vi fekk både gynge oss og kjenne kreftene i dei største stryka nedover.
Petter, som hadde rafta før, ofra seg og sat i barneflåten saman med Mateo 12, Oliver 11, Marylin 10 og Michael 6. Dei tok seg forbi dei tøffaste stykka på land, men dei fekk stor nok fart til at  dei kjende det kitla i magen dei også.

Vi fekk også prøve å hoppe ut i stryka og bli fanga opp av straumen og ført nedover elva i stor fart, kjempespanande og veldig kjekt! Vi hadde fått instruksjon om å kare oss inn til land på eit bestemt punkt, men eg var forbi det punktet før eg hadde fått vatnet ut av augene, så då var det greitt at dei hadde med redningsline som dei kasta ut til meg og halte meg på land.

I dei rolege partia vart vi utfordra til ulike sprell, som å vandre rundt ripa på flåten, site fram på baugen medan dei andre fekk flåten til å rotere, sprute vatn på og kidnappe dei som sat i andre flåtar osb.

Ikkje alle sprell vart like elegante.....

Vi fann også ei roleg bakevje der vi gjekk på land og laga "sklie" av flåtane.

Det var ein strålande fin dag, så Laura, Oskar, Janne, Marte og Mio som ikkje fekk vere med og rafte kunne kose seg i sola i staden.

Vi bestilte porsjonspizza frå Bakeriet i Lom om kvelden, det vart mange pizzaer og dermed oppstod "Det skeive tårn av pizza"

Oskar tok jobben med å rydde opp etter oss.

Neste dag var det berre å kome seg ut av sengene og gjere seg klar igen, no var det klatring som stod på programmet. Etter litt feilnavigering fann vi fram til Galdhøpiggen aktivitetspark, der var det på med hjelm og sikkerheitsutstyr, så litt instruksjon om korleis sikre seg sjølv - og så var det berre å sette i gong.

Der er seks løyper med aukande vanskegrad, så alle fekk utfordringar, uansett nivå. 

Vi var der i fleire timar, ikkje alle klatra like lenge, men det var kjekt å sjå på dei som var i aktivitet også.

For dei som tok ansvar for dei to småttisane i flokken vart det ein noko kald og langtekkelig dag, men vi høyrde ingen klager.

Etter ei god matøkt og ein like god dusj begynte vi så smått å gjere oss klar til restaurantbesøk.

Bord og meny var bestilt på førehand. Vi åt oss gjennom fire rettar, eg starta så bra med å fotografere forretten,

men så vart eg så oppteken med å ete at eg fekk ikkje foreviga sjøkrepssuppa, det langtidssteikte kjøtet eller rabarbradesserten, men godt var det, og kosa oss gjorde vi, ikkje sant, Oliver?

Oskar fekk spesialoppvarting, han åt pannekaker i staden for all den fancy maten vi fekk, og verka svært fornøgd med det bytet.

Nokre av dei sprekaste og yngste vaksne i flokken tok seg ei pubrunde etterpå, medan gamlefolket var vel fornøgde og gjekk til køys.
Jose, som er ein ihuga fjellvandrar, stod opp kl.06:00 neste morgon og gjekk på Lomseggen, han var tilbake omtrent når vi andre stod opp og begynte å tenkje på frukosten.

Så var blåturen over,

men før vi forlet Lom tok vi oss tid til ein god kopp kaffi på bakeriet,

og så var det endå ein aktivitet som måtte prøvast, i alle fall for nokre: Å henge i løypestreng, eller "zip line", over fossen som renn gjennom sentrum av landsbyen.

Marte, som hadde halde seg i skinnet heile helga, fem veker etter fødselen, fekk endeleg vere med på litt galskap ho også, her heng ho opp-ned medan ho suser over fossen og under brua. 

Eg stod over denne seansen, men har tenkt i ettertid at eg burde i grunnen ha nytta høvet til å prøve når sjansen baud seg....