fredag 13. mars 2009

Håkon

Denne veka vart eg grandtante til ei vakker lita jente. På mi dialekt er det litt merkeleg å seie grandtante, vi kallar det gamletante, vi. Eg er gamletante til fleire herlege småjenter, men hittil har det dukka opp berre ein gut, og han er veldig spesiell for meg, difor har eg bestemt meg for at eg skal vere grandtanta hans.
Kvifor Håkon er spesiell?
Det skal eg fortelje no. Eg er tante til mamma hans, ho vaks opp som næraste nabo, og etter at ho og syskjena vart buande saman med faren etter samlivsbrot mellom foreldra, har eg fått involvere meg litt meir i kvardagen deira enn dei andre tanteborna mine.

Medan tantejenta mi gjekk gravid var eg strikkekonsulent for små plagg som skulle gjerast ferdige, og når vi sat og strikka, snakka vi om den føreståande fødselen. Tvillingsystra hadde fått lovnad på at ho skulle få vere med når den tid kom, og sidan pappaen til Håkon har ein jobb der han er borte eit par veker om gongen, orda eg frampå om at dersom det skulle slumpe til at fødselen starta medan han var på jobb, så kunne eg godt tenkje meg å vere med i hans stad.

Og tenk, så gjekk det troll i ord! Terminen var sett til midten av januar, pappaen skulle rekke det med god margin, men så starta riene ti dagar før og det var umuleg for han å kome heim på så kort varsel.

Vi var ein spent trio som møtte opp på fødeavdelinga ved Volda sjukehus den kvelden, men mottakinga var storarta og personalet der roa ned både den fødande og "hjelparane" på ein fin måte.

Alle vi som har fått barn veit at ein fødsel er ei stor og viktig hending, difor er det så flott når jordmor og barnepleiar viser så mykje hjartelag og medmenneskelegheit som det vi opplevde den kvelden og natta. Dei skapte ein atmosfære som det var godt å vere i.

Mammaen kjende at ho var i trygge hender og slappa av så godt det let seg gjere, trass i smertene. Tvillingsystra var så god og kjærleg; passa på at det lange håret ikkje var til plage, masserte ryggen, tørka sveitte og vrei opp kluten i kaldt vatn når det trengdest. Ho var også ivrig med kameraet og dokumenterte heile gongen i den store hendinga.

Sjølv var eg så visst ivrig med, men tok meg likevel fleire gongar i å undre meg over kor instinktivt og naturleg vi ter oss i slike situasjonar. Då tenkjer eg sjølvsagt på mammaen,
ho er enno ikkje klar over kor godt ho takla det heile og gjorde det som skulle til for at fødselen kunne skje så raskt som muleg. Ho vandra rundt under det meste av opningsfasen, og når pressriene sette inn henta ho fram den styrken som skulle til.

Og så kom Håkon!

Ubeskriveleg og stort å få vere ein del av ein slik augneblink!
Den store lukka og gleda hos mammaen når ho høyrde og såg guten sin for fyrste gong,
stemninga i romet, roa som senka seg.....

Takk til Håkon si mamma som viste meg den tilliten å ta meg med i denne store hendinga i livet sitt, takk til profesjonelle hjelparar som gjer ein slik god jobb, og takk til vesle, nydelege Håkon som fann det for godt å starte turen ut i den store, ukjende verda ti dagar før han var venta!


Den stolte mormora til Håkon har strikka det nydelege teppet han har rundt seg, det var designa til eit dansk "prinsebarn" og heiter "Det hele kongeriget":)

4 kommentarer:

  1. Gratulere med Håkon. Det er noe stort å være bestemor, tante eller grandtante. Det gir en ekstra dimensjon til livet.
    Det var en nydelig gutt du er blitt grandtante til. Han kommer du nok til å trille stolt rundt. Teppet ser også utrolig flott ut.
    Ha en fin helg.

    SvarSlett
  2. Så flott bloggen din har vorte.
    Og så utruleg heldig du har vore som har fått vere med Håkon i frå første stund.

    Tusen takk for kommentaren du skreiv i bloggen min, det er alltid kjekt med besøk.

    SvarSlett
  3. En flott historie og en riktig godgutt du har fått lov å følge ut til vår store verden!En verdig prins til det flotte teppet er det også.

    SvarSlett
  4. Og eg skal faktisk få lov til vere ein av fadderane når han blir døypt også:)

    SvarSlett